Under julen opplever jeg en magisk atmosfære.
Luften blir full av kreativitet, lekenhet men også lengsel etter det gode. Jeg
begynner å drømme. I en blanding av barnslig forventing og voksent vemod
begynner jeg å ordne i alt julebestyr. Men drømmene om det gode gjør meg også oppmerksom på den kontrastfulle verden som nå er.
Mitt i all glede sliter det i mitt hjerte når
det er 15 kuldegrader ute og trasige mennesker sitter på fortauene. Jeg sukker
tungt over at sorgen holder mennesker, ubarmhjertig, i sitt grep. Skal det
noensinne bli frelse? Jeg får kramper i magen av lengsel. Lengsel etter opprettelse.
Lengsel etter frihet. Å hva jeg ønsker at jorden var hel!
Slik som julen er en lysets høytid i den
mørkeste tiden her i Norden, slik får jeg håp og mot til å fortsette å leve for
en forandring. Gode Gud, låt meg ikke bli likegyldig!
