Frokostmøte og Besøk av de mest Elskede

Tirsdager er dagen for frokostmøte. I festvåningen stod et bord dekket med smothies, varmt brød, juice, marmelade og annet godt. I tillegg fikk jeg en kopp espresso og det føltes så uendelig luksus.

På møtet fortalte Emanuel om utviklingen og visjonen til caféet. Det var så inspirerende å få høre om hvordan mennesker hadde tatt til være på sine interessen og egenskaper,  levet det ut og skapt et pusterom, en møteplass utefra seg selv og slottets muligheter. Som vanlig ble jeg fylt med drømmer og lengsel.

Ettersom det var første gangen som vi hadde møtet var det mye å gå i gjennom – hvilket gikk ut over arbeidstiden i caféet. Nå lærte jeg meg en av de fem viktigeste reglene for et café: Hvis kaken ikke er klar – ikke si til kunden at den snart er klar. Jeg fikk i oppdrag å pynte to kaker, men fant ingenting. Jeg fant ikke sjokoladen, fløten var slutt og philadelfiaosten var slutt på håret (Jeg vet ikke om begrepet ”på håret” brukes i Norge men det betyder i vært fall at det gikk akkurat). Det ble et forferdelig springende mellom café og matbod og det tok altfor lang tid før kakene ble ferdige. Det var den innledningen på dagen. Men når kakene vel var ferdige og jeg kunder puste ut fikk jeg mye berøm for den ene kaken. Det var en kakegrunn av sjokoladekake med vit frosting, blåe valmuefrø og en vit ros i midten. Jeg ønsker at jeg hadde rukket å ta et bilde av kaken men det er vanskelig å få tid til sånt når man er på jobb.

På ettermiddagen var en annen stor glede - mor og far kom en tur på besøk. Jeg elsker virkelig mine foreldrer og ønsker at jeg spanderte mer tid sammen med de. De er så snille og varme. Alt godt som jeg selv opplever at jeg er har jeg lært fra dem. De har gitt meg så mye oppmerksomhet og oppmuntring. De gav meg en frihet uten krav men med åpne armer til å ta imot meg uten hårde ord når jeg angret noe. De er mine førebilder. Når jeg var liten pleide jeg og pappa bade badstue om kvelden. Det var tiden for dype samtal og spørsmål om livet, tid for å ha pappa helt for seg selv. Jeg tror at jeg både lærde meg å reflektere og å sette ord på tanker under de samtalene. Jeg tror at min oppdragelse har ført til at jeg kan være litt bortskjemt og litt lat – men jeg ønsker i alle fall å få gjøre godt mot andre mennesker. Jeg er så takknemlig for så mye!

Mor, far og jeg gikk en tur ved Tannenfors slusser. Utrolig fin plass!

Vi måtte gjemme oss i husvognen for en regnskur som kom plutselig.

Middag i Vasarummet og tanker om søster Lengsel

Denne gang avsluttedes dagen i ”Vasarummet”. Bordet var dekket til fest og i ildstaden fra år 1660 brann en sprakende ild. Vasarummet er et av de mest mystiske rommen på slottet i følge meg. Mot veggen midt imot ildstaden står en stor gammel byrå som minner meg om eventyret Narnia. I taket bilder mørke bjelker et rutemønster der hver rute inneholder utvannete malerier fra historiske hendelser. Man skulle kunne fortelle magiske segner med hjelp av rommets arkitektur og interiør. Her spiste vi våres middag denne kvelden, åter igjen rester. Det er underlig hva restemat kan smake bra. Særlig rester av kaker fra slottscaféet – som vi inntok til dessert.

Alt etter som dagene går blir tankene tydeligere og mer utmanende. Hvorfor er det så vanskelig å kontrollere sine tanker? Jeg ønsker at jeg skulle kunne skille på hva som er sannhet og hva som bara er løyn. Til nattlektyre leste jeg om lengsel i bladet Pilgrim. Der ble behovene beskrevet som små urolige, ukontrollerte barn, og vårt fornuft som en barsk far som bare smeller igjen døren for de stakkers små livene. Så kommer søster Lengsel og åpner døren for å lede de storøyde barnene ut fra demmes fangenskap. Ikke ukontrollert men likevel anerkjennende. Hvert behov trenger sin tid og særskilte oppmerksomhet. Behov er en vanskelig følelse synes jeg. Jeg har så vanskelig for å skille på hvilke behov som jeg trenger og hvilke som jeg ønsker å trene bort. Er behovene en del av det som er meg? Jeg opplever at de bare binder meg og gjør meg avhenge av en slags tilfredstillelse. Jeg ønsker at jag ikke handler for å få tilfredstillelse men for at jeg er glad i handlingen eller har lyst til å handle på en måte. For eksempel så vil jeg synge for at jeg synes det er en god, ofte gøy, måte å uttrykke seg på, ikke fordi at andre skal anerkjenne meg som hun som synger pent. Hvis jeg blir opptatt av å være hun som synger pent klarer jeg ikke lenger å uttrykke meg – derfor blir behovet av anerkjennelse et fengsel. Jeg ønsker at søster Lengsel skal vise meg ut av det lukkete rommet, til friheten.

Midsommeraften

Midsommeraftenens arbeide fløt på meget bra til tross for mye cafégjester. Det var en riktig herlig arbeidsdag i følge min mening. Men da hadde vi også mange gode medhjelpere.

Innledningsvis tok jeg meg tid til å stelle med litt blomster til dekorasjon. Enn en gang kjenner jeg at det er noe spesielt med blomster – fargene og duften gir meg sådan ro. Det var behageligere å bruke min frie tid til dekorasjoner enn å ligge å hvile alene på mitt rom.

Når arbeidsdagen var over ble det ekstra påtagelig hvor mye jeg savner nære venner og familie – slike tanker strømmer lett inn når det er høytider og man ikke vet hva man skal selv skal gjøre. Jeg lider virkelig med de som år etter år må sitte alene og uten planer ved sin bursdag, jul eller under ukesluttene. Lengselen brenner særlig vondt når man er sammen med mennesker som gleder seg over å endelig få tilbringe tid med de de har kjære. Selvføgelig gleder jeg meg også med de som har tilgang til familie og venner og over demmes lykke for å få treffes. Men det blir så påtagelig ensomt. Den samme følelsen kan komme over meg når jeg er på plasser, så som for eksempel i en ny menighet, der mange allerede er godt kjent men selv står jeg utenfor det varme felleskapet. Jeg tror at det er få følelser som gjør så vondt som den utryggheten som da skapes. Åh, hva jeg ønsker inderlig at jeg skal være oppmerksom så at jeg ikke utsetter mennesker for slike opplevelser!

            Men denne midsommeraftenen skal jeg virkelig ikke klage over. Jeg fikk istedet mulighet til å spandere litt kvalitetstid med to spennende sommervolontærer. Vi tok oss en tur til Linköping for å få litt omveksling, hvor vi spiste en grei middag på et greit sted – ettersom det meste var stengt. Når jeg kom hjem tok jeg en kopp te og et kakestykke, midsommeren til ære, og gikk opp til mitt rom. Der spanderte en herlig kveld med å lese ”Jerusalem” skreven av Selma Lagerløf i lyset av brennende lys. Jeg elsker å nyte av livet!

Kakene som plukkes frem av Clara

Den beste tenkbare avsluttingen på dagen

Første kakebakst

I dag fikk jeg i oppdrag å bake tolv formkaker til midsommerfeirende i morgen. Det er nemlig tradisjon å spise bløtkake pyntet med jordbær under svensk midsommer. Jeg så virkelig frem imot å bruke den store bakemaskinen men fire kaker at gangen var for liten sats og jeg er usikker på om man kan piske eggedosisen nok med en større sats – så det ble elektrisk visp likevel.

I begynnelsen var jeg så sykt stresset. Jeg har peiling på baking og har bakt alle mulige kaker tidligere hjemme i mitt eget kjøkken. Men her har jeg ikke tilgang på de oppskriftene jeg kjenner hjemmefra, det er et nytt kjøkken med en annen ordning, andre verktøy, ny ovn(!). Jeg ønsket virkelig at kakene skulle bli bra. Når jeg blir stresset så surrer jeg helt forferdelig mye. Det første jeg gjør er å måle feil på to ingredienser… Det var da jeg oppdaget for en engel jeg hadde med meg i kjøkkenet. En av de som også skal jobbe i caféet i sommer som heter Denice ville være med og se når jeg baket. Jeg tror egentlig at hun ville gjort en bedre innsatts enn meg men jeg ville så gjerne prøve å bake i et ekte bakeri. Hun var så rolig og fant ut gode løsningener til mine mistak. I tillegg gikk alt så utrolig mye smidigere og fortere når vi var to. Det er noe som jeg må ta til meg gjenerelt - jeg ønsker så ofte å gjøre ting på min alene og på min egen måte, men jeg trenger medmennesker. Etter noen timer kom også et eldre par hvor mannen skulle forberede et gjeng bløtkaker som han hadde med seg. Da satte kona hans i gang med å ta oppvasken. Helt oppriktig så er jeg usikker om jeg har sett så mye og vanskelig oppvask i mitt liv og hun vasket opp alt! Hun vasket vekk den store sorte blyklumpen fra hjertet mitt. Hun var så gla og vakker dame. Når hun hilste holt hun min hand lenge med sine to varme myke hender og jeg følte hun viste oppriktig glede i å treffe meg. Jeg savner ha kjenne flere gamle damer i mitt liv.

Alt som alt fikk vi til åtte fantastiske kaker og fire sykt stygge. De sank sammen. Jeg tror det var for dårlig varme underifra og at toppen ble ferdig først. Da er kaken for myk for å holde opp toppen og den synker. Gode oppskrifter til kake fant jeg på www.sockerkakor.se

God Midsommer!

Om Nya Slottet Bjärka-Säby

Jeg skal gi en liten introduksjon for dere som ikke kjenner til plassen som jeg skal vistes på frem til 12. august; Nya Slottet Bjärka-Säby. Hit reiser mange forskjellige mennesker med forskjellige lengsel – så min beskrivelse stemmer nødvendighvis ikke overens med hvordan andre erfarer plassen.

Mitt første møte med plassen var når jeg var 20år, gjennom bibelskolen som forekommer her. 2 år senere hadde jeg og min mann vår bryllupsfest her. Nå har jeg begynt og føle meg fri, som om det er mitt hjem hver gang jeg kommer hit. Det har sikkert mye å si for hvordan jeg kan slappe av når andre kanskje opplever stillheten som anstrengt. Det er en plass lagt opp til å søke Gud, være i fred og få tid for seg selv. Samtidig som det om sommeren forvandles til å bli en plass full av latter og felleskap da de mange leierne arrangeres. Hver dag gjennomføres fire tidebønner i felleskap som hjelper meg å få en god rytme til å være i tilbedelse, som en naturlig del av mine tanker og mitt sinn. Men fremfor alt er det atmosfæren som utstråles av de gamle og vakre rommen i slottet, de store myke eikene i skogene og de vennlige anerkjennende møtene med mennesker - som trekker meg hit en enn gang. For å ikke glemme caféet! Noen har sikkert fått med seg at jeg er veldig gla i caféer og ønsker nå under sommeren å prøve ut min romantiserte bilde av hva det innebærer å jobbe på et café og om det er noe som hører til min fremtid.

Under de kommende månedene vil jeg blogge fra denne fantastiske plass og dele tanker om en hverdag i symbiose av rolig fritid og hektiske arbeidsdager, som likevel oppstår når man skal øve opp nye kompetanser men samtidig tilfredsstille kraven i et profesjonelt café. Hvis bloggen ville vært en faglig essay ville min spørsmålstilling vært: Går det an for meg å arbeide med et hektisk yrke men samtidig bevare den indre roen?

Bilde fra verandaen der det var fullt av nye blomster redo for å plantes. Jeg vet ikke hvorfor men jeg blir så lykkelig av å se blomster - serlig mange samtidig.

Den nysgjerrige kan lese mer om Nya Slottet Bjärka-Säby her: http://www.nyaslottet.se/

Den første dagen

Alt er preget av en stille ro. Til og med bussjåføren taler med en forsiktig, vennlig stemme. Kornet bølges i en stille vind. Store skyer beveger seg og dølger solen, men det er likevel varmt nok til å gå barbeint. Sommervarme. Naturen står i sin høytidsskrud – det er midsommer om en uke. Jeg har plukket en bukett av midsommerblomst, smørblomst, hundekjeks og ”forglem meg ikke”. Buketten avspeiles i det åpne vinduet som slipper inn fuglesangen og den stille skumringsbrisen. Ro.

Jeg møtes av vennlige ansikter. ”Det är så roligt att du är här Helena.” Et dukket bord, fremstilt på noen minutter fra godt samarbeidende hender. En glede og nysgjerrighet fyller rommet. Disse 5 vil være min familie i to måneders tid her på slottet. Vi er forskjellige, vi er individer som nå skal bli til personer – vendt mot hverandre. Når jeg går opp for de knirkende trappetrinnene hører jeg ekkoet av den avsluttende salmen for completorium. Frid fyller mitt hjerte.

Herre over mitt liv

En god start på ferien med innhold av familie, venner, reiser, gåturer, sykkelturer, bøker, blomster, fugler, caféer, mat, desserter, vin, ektefelle, kino, tanker, samtaler, ro og tid. De tunge tankerne fra våren begynner å fullende sirkelen av en oppgradert virkelighets- guds- og selvbilde.

Min sirkel: Tro er tillit, jeg har mistet tilliten – altså har jeg mistet troen. Jeg blir min egen Herre men vil fortsatt det gode utefra min oppdragelse. Det blir opp til meg selv å skape godhet i verden. Jeg ser at jeg lykkes når jeg får bekreftelse. Mitt liv blir avhengig av bekreftelse. Bekreftelsen uteblir. Er noen egentlig gla i meg? Hvor er min verdi? Er det noen mening med livet? Jeg kan velge, enten å ta avstand fra å kjempe for det gode fordi jeg strekker ikke til – eller jeg kan velge å søke Gud i håp om at han vil gi meg visshet, kraft og veiledning mot det gode. Jeg kan forstå at mennesker opplever en frihet når de forlater sin tro. For når noen tror på det gode skaper det lengsel og bindende ansvar. Jeg ønsker at jeg kunde vite, men jeg vet ikke om jeg noensinne vil gjøre noe annet en å håpe og ønske. Men jeg vet at det jeg ønsker formår jeg ikke med meg selv som Herre…

Snart vil det skapes en ny sirkel med hull av forvirring. Disse evige sirkler!

Feire ferien

En etterlengtet ferie startet idag kl 10:50. Jeg er fornøyd med innsatsen dette semester og skal nå nyte sommerferien i juvlige Bjärka-Säby i håp om å ta meg tid for de funderinger som roter rundt i hodet mitt.

For å feire ferien inviterte jeg gode mennesker fra skolen på lasangemiddag. Det er en frøyd å spise i felleskap! Så mye latter og god stemming. Glede! Jeg vil savne så mange fine mennesker når jeg er i Sverige.

Etter maten drakk vi kaffe fra mine yndlingskopper som vi har fått arvet av Anders besteforeldre.

Musikk og frihet

Etter så mange fantastiske innslag i ukeslutten må jeg bare dele med meg noen gleder.

I fredags leste jeg i nesten 10 timer til eksamen, gjett om hodet var ødelagt etterpå! Men så får jeg komme hjem til deilig nylaget tapas av min elskede vakre mann. Marinert sopp, serranoskinke,  hjemmelaget potetsalat, scorizopølser og stekte tomater. En ferdiglaget middag etter en intens dag på skolen gjør det så utrolig verdifullt å være gift.

I går var det musikkens dag i Oslo. En venn kom videre i en musikkonkurranse og skal spille på Notodden bluesfestival. Det gleder meg så når det går bra for venner.

http://bluesnews.no/component/content/article/2-siste-nytt/1296-spilled-soup-vant-union-bluescup-i-oslo

Etterpå vandret jeg bare omkring med så herlige mennesker uten å stresse rundt, uten å være opptatt å få med meg de beste banda hele tiden. Jeg var med folk og i situasjoner der jeg bare kunne være. På noe sett var det en sådan ro over dagen uten krav og forventinger til meg. Jeg kunne bare bli med uten å styre så fælt. På kvelden hørte vi på Pirat love og Gerilja, meget spennende band. Så dro vi og danset på Revolver til herlig 50/60talls inspirert musikk. Uten krav på å få oppmerksomhet. Vi danset som vi ville og gikk hjem når vi ønsket. Denne dagen var preget av så mye frihet og glede.