Den første dagen

Alt er preget av en stille ro. Til og med bussjåføren taler med en forsiktig, vennlig stemme. Kornet bølges i en stille vind. Store skyer beveger seg og dølger solen, men det er likevel varmt nok til å gå barbeint. Sommervarme. Naturen står i sin høytidsskrud – det er midsommer om en uke. Jeg har plukket en bukett av midsommerblomst, smørblomst, hundekjeks og ”forglem meg ikke”. Buketten avspeiles i det åpne vinduet som slipper inn fuglesangen og den stille skumringsbrisen. Ro.

Jeg møtes av vennlige ansikter. ”Det är så roligt att du är här Helena.” Et dukket bord, fremstilt på noen minutter fra godt samarbeidende hender. En glede og nysgjerrighet fyller rommet. Disse 5 vil være min familie i to måneders tid her på slottet. Vi er forskjellige, vi er individer som nå skal bli til personer – vendt mot hverandre. Når jeg går opp for de knirkende trappetrinnene hører jeg ekkoet av den avsluttende salmen for completorium. Frid fyller mitt hjerte.