Lei av dårliga oppskrifter

I dette innlegg skal jeg utagere noe så banalt som frustrasjon over dårlige oppskrifter. Hvorfor deler man oppskrifter hvor man virker å ha som forventing at leseren allerede kan lage produktet? Hva jeg mener er at hvis jeg vet hvordan man lager kandiserte epler, da ville jeg ikke ha søkt opp en oppskrift hvor det blir beskrevet hvordan man lager kandiserte epler. Det er så mange oppskrifter som beskriver bakeprosessen som at ting er helt selvfølgelige. For eksempel: Kok massen til den blir hard ved en kuleprøve.

Det finnes ingen temperaturangivelse, ingen tidsangivelse og ingen veiledning for hva som skal gjøres hvis massen ikke blir hard, eller hvis den blir for hard. Det gir et inntrykk av at ”Denne oppskriften er så enkel å grei at jag ikke trenger å tenke når jeg bruker den, men du er en inkompetent liten jentunge som ikke engang forstår deg på å smelte sukker.” Tullete oppskrifter!

Finnes det hensikt uten aktivitet?

Stillheten er noe som jeg lengter etter, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke når den vel er her. Det føles slik som når jeg tar på meg mine saueskinnstøfler på feil fot. Det går ikke an å se på formen at det er noe som er feil, det bare føles ubehagelig på foten. Alenehetens form passer meg ikke.

Stressen av å disponere tiden riktig, nå som jeg endelig har tid til å gjøre hva jeg lengter etter, den gnager i mitt indre. Jeg vil gjøre alt, så jeg gjør ingenting og blir ekstremt rastløs. Samtidig styrter spøkelsen ”Du burde…” ned over meg liksom en rovfugl. Slik som en liten mus løper fra stein til stein for å unngå anfallene, prøver jeg å rettferdiggjøre min passivitet med å minne meg på at jeg egentlig er sliten, at jeg egentlig er trøtt på å være sosial. Men hva er gevinsten av aleneheten? Jeg ser ikke resultat, ingen progresjon. Finnes det hensikt uten aktivitet? Jeg kjeder meg.