Finnes det hensikt uten aktivitet?

Stillheten er noe som jeg lengter etter, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke når den vel er her. Det føles slik som når jeg tar på meg mine saueskinnstøfler på feil fot. Det går ikke an å se på formen at det er noe som er feil, det bare føles ubehagelig på foten. Alenehetens form passer meg ikke.

Stressen av å disponere tiden riktig, nå som jeg endelig har tid til å gjøre hva jeg lengter etter, den gnager i mitt indre. Jeg vil gjøre alt, så jeg gjør ingenting og blir ekstremt rastløs. Samtidig styrter spøkelsen ”Du burde…” ned over meg liksom en rovfugl. Slik som en liten mus løper fra stein til stein for å unngå anfallene, prøver jeg å rettferdiggjøre min passivitet med å minne meg på at jeg egentlig er sliten, at jeg egentlig er trøtt på å være sosial. Men hva er gevinsten av aleneheten? Jeg ser ikke resultat, ingen progresjon. Finnes det hensikt uten aktivitet? Jeg kjeder meg.