Frokostmøte og Besøk av de mest Elskede

Tirsdager er dagen for frokostmøte. I festvåningen stod et bord dekket med smothies, varmt brød, juice, marmelade og annet godt. I tillegg fikk jeg en kopp espresso og det føltes så uendelig luksus.

På møtet fortalte Emanuel om utviklingen og visjonen til caféet. Det var så inspirerende å få høre om hvordan mennesker hadde tatt til være på sine interessen og egenskaper,  levet det ut og skapt et pusterom, en møteplass utefra seg selv og slottets muligheter. Som vanlig ble jeg fylt med drømmer og lengsel.

Ettersom det var første gangen som vi hadde møtet var det mye å gå i gjennom – hvilket gikk ut over arbeidstiden i caféet. Nå lærte jeg meg en av de fem viktigeste reglene for et café: Hvis kaken ikke er klar – ikke si til kunden at den snart er klar. Jeg fikk i oppdrag å pynte to kaker, men fant ingenting. Jeg fant ikke sjokoladen, fløten var slutt og philadelfiaosten var slutt på håret (Jeg vet ikke om begrepet ”på håret” brukes i Norge men det betyder i vært fall at det gikk akkurat). Det ble et forferdelig springende mellom café og matbod og det tok altfor lang tid før kakene ble ferdige. Det var den innledningen på dagen. Men når kakene vel var ferdige og jeg kunder puste ut fikk jeg mye berøm for den ene kaken. Det var en kakegrunn av sjokoladekake med vit frosting, blåe valmuefrø og en vit ros i midten. Jeg ønsker at jeg hadde rukket å ta et bilde av kaken men det er vanskelig å få tid til sånt når man er på jobb.

På ettermiddagen var en annen stor glede - mor og far kom en tur på besøk. Jeg elsker virkelig mine foreldrer og ønsker at jeg spanderte mer tid sammen med de. De er så snille og varme. Alt godt som jeg selv opplever at jeg er har jeg lært fra dem. De har gitt meg så mye oppmerksomhet og oppmuntring. De gav meg en frihet uten krav men med åpne armer til å ta imot meg uten hårde ord når jeg angret noe. De er mine førebilder. Når jeg var liten pleide jeg og pappa bade badstue om kvelden. Det var tiden for dype samtal og spørsmål om livet, tid for å ha pappa helt for seg selv. Jeg tror at jeg både lærde meg å reflektere og å sette ord på tanker under de samtalene. Jeg tror at min oppdragelse har ført til at jeg kan være litt bortskjemt og litt lat – men jeg ønsker i alle fall å få gjøre godt mot andre mennesker. Jeg er så takknemlig for så mye!

Mor, far og jeg gikk en tur ved Tannenfors slusser. Utrolig fin plass!

Vi måtte gjemme oss i husvognen for en regnskur som kom plutselig.