Middag i Vasarummet og tanker om søster Lengsel

Denne gang avsluttedes dagen i ”Vasarummet”. Bordet var dekket til fest og i ildstaden fra år 1660 brann en sprakende ild. Vasarummet er et av de mest mystiske rommen på slottet i følge meg. Mot veggen midt imot ildstaden står en stor gammel byrå som minner meg om eventyret Narnia. I taket bilder mørke bjelker et rutemønster der hver rute inneholder utvannete malerier fra historiske hendelser. Man skulle kunne fortelle magiske segner med hjelp av rommets arkitektur og interiør. Her spiste vi våres middag denne kvelden, åter igjen rester. Det er underlig hva restemat kan smake bra. Særlig rester av kaker fra slottscaféet – som vi inntok til dessert.

Alt etter som dagene går blir tankene tydeligere og mer utmanende. Hvorfor er det så vanskelig å kontrollere sine tanker? Jeg ønsker at jeg skulle kunne skille på hva som er sannhet og hva som bara er løyn. Til nattlektyre leste jeg om lengsel i bladet Pilgrim. Der ble behovene beskrevet som små urolige, ukontrollerte barn, og vårt fornuft som en barsk far som bare smeller igjen døren for de stakkers små livene. Så kommer søster Lengsel og åpner døren for å lede de storøyde barnene ut fra demmes fangenskap. Ikke ukontrollert men likevel anerkjennende. Hvert behov trenger sin tid og særskilte oppmerksomhet. Behov er en vanskelig følelse synes jeg. Jeg har så vanskelig for å skille på hvilke behov som jeg trenger og hvilke som jeg ønsker å trene bort. Er behovene en del av det som er meg? Jeg opplever at de bare binder meg og gjør meg avhenge av en slags tilfredstillelse. Jeg ønsker at jag ikke handler for å få tilfredstillelse men for at jeg er glad i handlingen eller har lyst til å handle på en måte. For eksempel så vil jeg synge for at jeg synes det er en god, ofte gøy, måte å uttrykke seg på, ikke fordi at andre skal anerkjenne meg som hun som synger pent. Hvis jeg blir opptatt av å være hun som synger pent klarer jeg ikke lenger å uttrykke meg – derfor blir behovet av anerkjennelse et fengsel. Jeg ønsker at søster Lengsel skal vise meg ut av det lukkete rommet, til friheten.