Denne morgenen åpnedes med en deilig frokost
til radiodokumentaren fra P2 i bakgrunnen. ”Finnes kjærligheten” et portrett av
relasjonsterapeuten Sissel Gran. Det er få ganger som jeg har hørt et så
menneskekjennende og oppriktig menneske tale om relasjoner i et offentlig
sammenheng. Det som kjennetegnet hennes holdning var innsikten om at vi ikke kan
bevare relasjoner med en for ensidig opptatthet av oss selv. Når jeg tidligere
har lest om veiledning fra parterapeuter, for eksempel i A-magasinet, hører jeg
ofte en underliggende ton av selvopptatthet á la ”hvis det ikke er bra for deg
lenger så gå videre” slik som om vi kan skape noe godt gjennom å flykte fra
motgangen. Grans fokus var på å lære kjenne sine egne følelser og sin partners
følelser. Vi kan ikke anerkjenne hverandre før vi ser hverandre. Et av hennes
mål ved terapien var å se menneskers nye forståelse, kanskje man kan bruke
ordet opplysning, i sine egne og den andres følelser – først da vekkes
empatien. Man kan forenes i stedet for å være fiender. Fiender er vi så lenge
vår egen selvopptatthet og stolthet overskygger det andre menneskets behov.
Jeg står i en ideologi som forespråker
menneskets ansvar, kanskje høyere enn menneskets rettigheter. Ikke fordi jeg
synes at mennesket ikke har rett til rettigheter – men fordi at jeg ikke tror
at vi kan oppfylle rettighetene uten å først ta ansvar for hverandre. Det
pussige er at vi ikke har kontroll over vårt eget liv ettersom vi står i
forbindelse med andre. Ettersom vi ikke kan ta valg for de andre kan vi bare ta
ansvar for vårt egne liv. Da sier det seg selv at vi må være bevisst om hvem vi
er. Hvordan skal vi kunne unnvike å såre vår partner hvis vi ikke kjenner igjen
våres følelser og kan koble de sammen med våre reaksjoner. Slik som Gran sa
det: ”I stedet for å stikke av når vi blir lei oss kan vi fortelle vår partner
at nå er jeg så lei meg at jeg har lyst til å stikke av.” Eller som hun også
formulerte seg: ”Ta valg som fører oss mot det lyse inne i oss og gjøre aktivt
motstand mot å gå inn i det mørke.” Det er ikke følelsene som er feil, men
valgene som vi tar kan ødelegge noe som i utgangspunkt var noe godt.
Hei! Jeg hørte også det radioprogrammet. Det var fine refleksjoner du har gjort deg, og jeg er veldig enig med deg i tankene dine om ansvar. Liker bloggen din!
SvarSlettTakk Stine! Så godt å høre at at du får noe godt ut av bloggen og at det er flere enn meg som er glad i P2.
Slett