Jeg leste en gang i Martin Lönnebos bok Väven at tekknemlighet er som milde
øyendråper som gjør at vi kan se klarere. Jeg glemmer fort å være takknemlig
men ble mint på det på veien til skolen her om dagen. Da jeg så solen, snøen og de friske morgenfargerne, følte jeg hvordan det boblet
i kroppen min og smilet trengte seg igjennom trettheten. Den vite snøen gjør
alt lysere, også mitt sinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar