Endelig ro igjen

Svarttrostens (Koltrastens) vakre sang høres gjennom det åpne vinduet i lesesalen og jeg blir så lykkelig. Fremfor alt fordi det minner meg om at de tunge tankene som var gjennomgående i mitt hode fra noen uker tilbake, er på vei bort. Jeg misliker i høyeste grad å skrive når jeg er deprimert. Orden føles alltid for små og følelsene blir ynkelige. Er det ikke rart at noe kan være så håpløst når man er midt oppe i det?

Problemet var i stort sett at alt bare sugde ut energi. Hva jeg enn gjorde gikk jeg derfra med en følelse av tomhet. krav, angst, utilstrekkelighet. Min vise mor sa at når jeg hele tiden gir ifra meg energi må jeg også søke ny energi. For meg ble det naturlig å gå til Bibelen og ta mer tid til stilhet og bønn. Gud er min kraftkilde. Men jeg er lei av å stendig lese Bibelen som etiske refleksjoner. Jeg ønsker å lese den for å søke ny energi.

Det er så lett å glemme å drikke vann. Jeg drikker alltid for lite vann, så drikker jeg i tillegg kaffe som er dehydrerende. Likeså er det lett å glemme å hente ny kraft. Vi yter, trener, snakker, ordner og holder på. Til forskjell fra å være aktiv er det et tiltak å være i ro. Man må ta aktive valg for å finne roen, men stressen kommer ubudent som en tyv om natten. Hvor finner vi hvilen?