Læren om Møter i Hønsehuset

En kveld gikk jeg til det gamle hønsehuset, bare 50 meter fra slottet. Det er et hvitmalet lite hus med som ser ganske anonymt ut på utsiden. Men da jeg klev over terskelen fyltes min sjel med en overveldende ro. Anledningen til at mine føtter vandret til denne plass er møtet med en mann som har sin ateljé i dette hønsehus. Jeg hadde ikke forventet den rogivende omgivlelsen som rommet utstrålte. Inne var veggene friskt hvite og de fleste bildene og interiøret gikk i en tone av blågrå. Temaet var noe så klassisk som båter, tomme eker og distansierte seilbåter. ”Livet är en resa och jag är båten. Ibland seglar man i motvind, ibland är det medströms och ibland totalt stilla.” Manga bilder hadde et lugn over seg, men også et betenksomt vemod. Her fanns en gammel, romantisk divan fra 50-tallet og en peis hvor en vermende ild brann.

Denne kvelden ble mange gode tanker oppvåknet. Jeg forstod hvor verdifullt møter mellom mennesker er for meg. Det blir ikke mening med hva jeg tar meg for så lange det ikke oppstår et møte. Det er derfor jeg foretrekker å besøke gamle venner foran en utlandsreise. Nok for at man kan oppleve møter i aller høyeste grad utenlands, men hittil har jeg syntes at det er utfordrende å finne en kontaktpunkt. Nå når jeg forstår hva møtene betyr for meg blir det kanskje lettere å finne dem.