Rastløs og på vei

I dag er første gang her på Bjärka som jeg opplever en skikkelig kjedsomhet. Jeg sovnet da jeg bad og flykter rundt for å finne inspirerende plasser for lesing, men bøkene gir meg ikke noen ting. Det finns et utbud av samlinger men de lokker ikke. Jeg vil leke og danse men ikke alene – og mine venner jobber. Tiden fordrives uten at jeg merker den. Liksom når enn ligger i sengen på morgenen og det yr ute. Dagen føles bortkastet og man klarer ikke å ta seg før noe som helst. Jeg er lei av samtaler, lesing, bønner og stillhet. Jeg vil har pene klær, få oppmerksomhet og anerkjennelse, drikke øl og vin og danse. Jeg savner min mann, min leilighet, mine venner. Jeg savner Oslo!

Den siste tiden er alltid mest slitsom. Når man i ånden begynner å være på en annen plass enn der mann er. Den siste timen på togreisen går alltid saktest. Den siste uken på arbeidet er minst helhjertet og de siste dagene i ferien blir totalt forspillet.

Takk og lov så finnes det mennesker rundt meg som hjelper meg å skape glede i slike dager. Kvelden avsluttedes med middag på verandaen; villsvin, myntasaus og min nye favoritt mathvete. Til dessert hadde Klara bakt den delikate Bjärkatårtan. Jeg spiste meg halvt i hjel. Etterpå badet vi vedildet badstue og svalket oss i sjøen under en stjerneklar himmel og David sjonglerte med ild. Helt magisk!

Det ble ikke noen øl, men jeg er godt fornøyd.