Bare frihet føder kjærlighet

Lenge har jeg lengtet etter friheten. Friheten til å elske. En røst innen meg har sagt at å elske ikke er et begjær etter bekreftelse. Kjærligheten søker ikke sitt. Kjærligheten er en forsakelse av mitt eget. Kjærligheten er betingelsesløs.

Så lenge jeg ikke er fri, kan jeg ikke elske helt og fullt. Kjærligheten blir da en jakt etter mitt eget – stendig kamp om anerkjennelsen. Så mye vondt stammer fra dette; hovmod, avundsyke, mismot, splittelse og forakt. Forakt for andra og forakt for meg selv. Først når jeg ikke begjær noe av den andre kan jeg elske ubetinget. Men kjærlighet kan jeg bare lære meg gjennom å spandere tid sammen med Kjærligheten. Først når Kjærligheten har satt meg fri kan jeg begynne å elske min neste.