Avgjørende for min Eksistens

Forrige uke var jeg så heldig å møte hele min familie, mor, far og brødre. Vi feiret mor og fars bryllupsdag med en hyggelig middag hjemme hos oss. Jeg passet på å lage litt stas på mor og far med et  festligt dekket bord og selvføgelig en deilig kake!

Dagen som kanskje er avgjørende for hele min eksistens. Dagen minnet meg om hvor integrert våre liv er i hverandres. Det er egentlig logisk at vi faktisk må leve i relasjon da vi uansett vil påvirke hverandre gjennom de valg vi tar. Gjennom relasjonen bevarer vi empatien i stedet for å slutte å se den andres behov. Relasjonen gjør oss åpnere og skaper med forståelse for de forskjellige situasjonene som vi alle befinner oss i. Hvis vi bevarer empatien finns en litt større sjans for at vi tar gode valg. Valg som skaper vokst og kjærlighet. Visst kan livet bli en del tyngre gjennom å være bevisst over min påvirkning, det skaper jo faktisk et ansvar. Men da må enn også huske noe som et fint menneske minte meg på i går: Vi må huske at vi ikke kan kontrollere men bare påvirke. Vi har et ansvar – men ikke det fulle ansvaret.