Tør å vegre stress!

Hva skjedde egentlig mellom uke 13 og 14. Uke 13 var preget av harmoni – en balanse mellom plikt, lyst og moro. Uke 14 begynte med at jeg la meg til sengs senere enn vanlig og helt plutselig var jeg opptatt av å gjøre mest mulig på minst mulig tid. Jeg tror ikke stress er så mye brist på tid som en sinnsstemning, eller kanskje et valg. Hvorfor valgte jeg at sminke meg, henge opp klær fra vasken, sette på oppvaskmaskinen, og legge inn ny musikk på min Ipod(!) når jeg hadde 5 minutter igjen til jeg skulle gå til skolen? Var alt dette virkelig så viktig? Når jeg endelig kom til skolen fant jeg ut at jeg jo glemte kaffetrakteren på hjemme så jeg vendte snuten hjemover og gikk altså glipp den første delen av en obligatorisk forelesning. Så mye til hjelp var stressen. I dag vil jeg bare sitte på t-banen hele dagen, enda til dess at jeg har sluttet med dette tullet! Tør å vegre stress!