Tenkte nå dele noen koselige tanker som jeg fikk av en mye trivelig sammenkomst som vi hadde i går kveld. Vi hadde Nina og Toffer på besøk – to venner fra tiden i Trondheim. Som sagt en meget trivelig kveld.
Etter noen år med flytting så har jeg kjent hvor lang tid det tar for meg at få gode relasjoner til mennesker og at disse relasjonene er enormt verdifulle. Under ungdomskolen og videregående (högstadiet och gymnasiet på svenska) hadde jeg så mye felles med mine venner. Vi hadde plasser, minner, mennesker – et liv felles. At være sammen med mennesker i dag blir liksom å studere personer fra en annen historie. Man må først sette seg inn omstendighetene som har preget dette mennesket for å forstå det like godt som de vennene som man har vokset opp sammen med. Kanskje det er dette som jeg er dårlig på å dele med nye venner – min fortid. Er det derfor det tar så lang tid til å komme hverandre nære – eller er det bare en naturlig prosess som er like for de fleste?
Så legger jeg ut et bilde på vakre Nina, dog har jeg stilt fokuset på de deilige sjokoladebollene. MUMS!
Kjære Helena.
SvarSlettDet er mye som tar opp tiden i hverdagen, og i helgene. Det er nye og gamle relasjoner som skal utforskes og prøves. Overalt, hele tiden.
Jeg savner deg. Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer med deg - for jeg er utrolig takknemlig for at vi møtte hverandre.
Kanskje var det lettere før, fordi vi ikke hadde noen fordommer, og at vi ikke var redde for noen ting. Kanskje man blir så redde for å miste hverandre, at man ikke klarer å få sterke relasjoner til hverandre?
<3
Annis, takk for dine fine kommentarer! Du er fin du, æven om jeg vet at du ikke vil ta det til deg, men det er du. Vi får sikkert fler tilfellen å være sammen etter hvert - hur som helst tror jeg vi vil ha hverandre uansett om vi får møtes ofte eller sjelden.
SlettJeg tror at jeg generelt er mer splittet for tiden enn før, jeg vil være på så mange plasser. Da blir det jo mindre tid til de menneskene som er på de forskjellige plassene enn det ville bli hvis vi alle gjorde samme sak hele tiden, sammen.
Jeg var ut og fika med Kristian i dag og han sa noe som jeg holder med om, at en god relasjon innebærer gjensidig tillit. Og tillit vokser med tiden. Men for å få økt tillit må man kanskje over en barriere av frykt?