Jeg tok vist påskeferie, men her kommer et nytt spennende innlegg:
Jeg oppdager at jeg har velig liten tiltro til regelsystem. Jeg lurer på hvorfor. Hver gang jag hør en samtale eller diskusjon om regler som fjerner menneskers egen frie vilje eller bedømmelseskraft blir jeg sterkt skeptisk. Jeg ser for meg hvordan vi mer og mer slutter å bedømme, slutter å tenke og i stedet følger de reglene som er satt opp uten å vurdere dem. Det er populært å stille spørsmål til religiøse regler, men hva med våre samfunnsregler eller rettigheter. Jeg tenker på legedebatten som er aktuell idag. Hvor går grensen for hva øvrigheten skal bestemme om et menneskes liv og valg?
Eller så blir det i motsatt grøfta - at det handler om ”mine” rettigheter. Mine rettigheter til å få barn, mine rettigheter til å ikke behøve få barn. Hva med våres ansvar?
Jeg synes mange spørsmål starter langt tidligere enn når de kommer frem i lyset. Hva med å vise til at vi kan skape et godt liv med de fortutsetingene vi har per dags dato? Hva med å ta valg som redder andre mennesker i stedet for å tilfredsstille din egen lengsel? Hva er å skape himmelriket på jorden? Hva ville det bety for samfunnet hvis vi ble dannet til å ta hva vi har og gjøre vårt beste i stedet for å streve etter en typ av idealisme som uunngåelig vil gå på andres bekostning. Men spørsmålet blir vel da om vi skal ta beslutt som blir på bekostning av oss selve.
Jeg oppdager at selvopptatthet før meg til et fengsel av frykt for å ikke gjøre det som får meg at fremstå som perfekt. Når jeg klarer at fokusere mer på andre slapper jeg helt enkelt av mer. Jeg tror at det å leve for andre er den eneste veien til virkelig lykke.
Bildet er fra en power point-presentasjonen av Svein Olaf Thorbjørnsen der idéen er hentet fra denne boken:
Gunnar. Heiene og Svein Olaf Thorbjørnsen: Kristen etikk – en innføring, Oslo: Universitetsforlaget 2011
Jeg tror de fleste vil reagere med motvilje når de leser dette, men er vi ikke farlig nære denne livssyn i dag? Hele mitt vesen sier: ”Jeg vil ikke bli en del av dette!”
Hva synes dere om alt dette? Tar jeg helt feil? Er jeg bare for snar til å døme?
Du er ikke på jordet Helena. Det kristne menneskesynet står ikke i konkurranse med det humanistiske eller naturalistiske. Nei, forbrukerkulturens menneskesyn har virkelig fått festet sitt grep, mener jeg. Vi er blitt overfladiske og selvopptate. Det er farlig at mange lever med den tankegangen at meningen med livet er å oppnå mest mulig lykke og at motgang er farlig. Jeg liker å trekke fram tre ideer som har grodd seg fast i samfunnet og som impliserer hverandre: individualisme <=> materalisme <=> kapitalisme.
SvarSlettIngebrikt
Takk for din kommentar Ingebrikt!
SlettMå bare si wow for innlegget! Her tror jeg du tar mange på senga, for kulturen i dag begynner å nærme seg dette. Skremmende fort.
SvarSlettMen går det an å unngå, eller har det gått for langt?
Uten håpet om forandring/utvikling vet jeg ikke hva jeg skulle gjøre med livet tror jeg. Men det er vel fremfor alt for neste gjenerasjon sin skyld vi er skyldige til å jobbe for det vi tror på. Så opplever jeg mye fangenskap i dette livssynet så jeg tror at mange kan oppleve frihet hvis de ser andre verdier enn karriere, penger og forbruking.
SlettJeg tror vi må passe oss for å trykke ned og dømme folk for hvordan de lever men istedet lyfte opp utefra hva vi tror setter oss i frihet